Bestilte meg julegardiner og putetrekk til sofaputene fra sparkjøp i dag. Så nå kan jula bare komme:) Gleder meg til å pynte i det nye huset:) Skal bli fint:)
lørdag 31. oktober 2009
Da har jeg bestilt meg julegardiner:)
Bestilte meg julegardiner og putetrekk til sofaputene fra sparkjøp i dag. Så nå kan jula bare komme:) Gleder meg til å pynte i det nye huset:) Skal bli fint:)
mandag 26. oktober 2009
Menstermin i DAG!!
Ja da er dagen kommet for menstermin, skulle ønske nå at jeg ikke ble satt så langt tilbake på ultralyden... men ble desverre satt tilbake hele 16 dager... Så er mulig jeg har lenge igjen ennå, selv om for mange er 16 dager ingenting, så er hver dag en EVIGHET for den som går å venter..
I morra så skal jeg på legekontoret og ta den MYE omtalte svineinfluensa vaksina. Er spent om jeg får noen bivirkninger, håper virkelig ikke det, føler ikke akkurat for å bli sjuk oppi all ventinga + at ryggen begynner å bli j..... vond nå, kjenner smerter bare jeg beveger meg, om det er på natta morran eller kvelden... Før så var det mest på kvelden, men nå er det rett og slett hele tiden. Så er dritt lei alt sammen nå, og vil bare ha lillegutten min ut og i armene mine, lengter så etter å holde ham nå, og se hvordan han ser ut:) Mina er også veldig spent nå, og spør hver dag om det skjer noe snart, så hu har nok skjønt at det er like rundt hjørnet. Utrolig hva de små får med seg:)
Ja det får være nok for i dag, så får jeg smøre meg med tålmodighet i noen dager til:)
I morra så skal jeg på legekontoret og ta den MYE omtalte svineinfluensa vaksina. Er spent om jeg får noen bivirkninger, håper virkelig ikke det, føler ikke akkurat for å bli sjuk oppi all ventinga + at ryggen begynner å bli j..... vond nå, kjenner smerter bare jeg beveger meg, om det er på natta morran eller kvelden... Før så var det mest på kvelden, men nå er det rett og slett hele tiden. Så er dritt lei alt sammen nå, og vil bare ha lillegutten min ut og i armene mine, lengter så etter å holde ham nå, og se hvordan han ser ut:) Mina er også veldig spent nå, og spør hver dag om det skjer noe snart, så hu har nok skjønt at det er like rundt hjørnet. Utrolig hva de små får med seg:)
Ja det får være nok for i dag, så får jeg smøre meg med tålmodighet i noen dager til:)
mandag 19. oktober 2009
37 uker i dag, og definitivt fødeklar..
ÅÅ, nå begynner tålmodigheten min virkelig snart å ta slutt, og tenk om jeg skulle gå overtid denne gangen også, og faktisk måtte risikere å gå sånn i FEM uker til, huff nei, kan bare ikke tenke på det, får bare ta en dag av gangen, og håpe at det skjer noe snart. *tvitvi*. Mens terminen min er om 7 dager så bare håper at det er den som stemmer, er det jeg har følt hele tiden hvertfall, men han kommer jo ikke ut før han er klar for det uansett, så det er nok bare å slutte å spekulerer noe mer og bare smøre seg selv med en god porsjon tålmodighet...
Legger ved en oversikt over hvordan babyen er i uke 37:)
Fra 37 uker og 0 dager til 37 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 2950 g
CRL: 33 cm
Full lengde: 46 cm
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 35 uker gammelt. Nå gjøres bare finpussen mens fosteret fortsetter å legge på seg, og fosteret er snart klart til å bli født. Barnet vil ikke regnes som prematurt (for tidlig) om det fødes etter inngangen av denne uken. De siste ukene vokser fosteret saktere, men gutter vokser vanligvis fortere enn jenter.
Laget av vernix er i ferd med å forsvinne, men noe vil sannsynligvis være til stede og kan faktisk hjelpe under fødselen. Det oljete kremlaget kan gjøre det enklere for fosteret å passere gjennom fødselskanalen.
Legger ved en oversikt over hvordan babyen er i uke 37:)
Fra 37 uker og 0 dager til 37 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 2950 g
CRL: 33 cm
Full lengde: 46 cm
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 35 uker gammelt. Nå gjøres bare finpussen mens fosteret fortsetter å legge på seg, og fosteret er snart klart til å bli født. Barnet vil ikke regnes som prematurt (for tidlig) om det fødes etter inngangen av denne uken. De siste ukene vokser fosteret saktere, men gutter vokser vanligvis fortere enn jenter.
Laget av vernix er i ferd med å forsvinne, men noe vil sannsynligvis være til stede og kan faktisk hjelpe under fødselen. Det oljete kremlaget kan gjøre det enklere for fosteret å passere gjennom fødselskanalen.
fredag 16. oktober 2009
Dikt om å være mamma:) Enjoy!
Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter "tilfeldig" sier at hun og hennes
mann vurderer "å starte en familie".
- "Vi holder på med en spørreundersøkelse," sier hun, halvveis spøkefullt. "Synes du vi skulle hatt en baby?"
* "Det vil forandre livet deres," sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall.
- "Jeg vet," sier hun, "slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer".
Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne.
Jeg vil hun skulle vite det hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.
Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor,
vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.
Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv,
"Hva om det hadde vært MITT barn?"
At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne.
At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om
noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.
Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett
hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere henne til det primitive nivået hvor
en bjørnemor beskytter sin bjørneunge.
At et påtrengede rop "Mamma!" vil få henne til å slippe en sufflé eller
hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.
Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har
investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen.
Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til
,et viktig forretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby's søte duft.
Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for
ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.
Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine.
At en fem år gammel gutt's ønske om å bruke herretoalettet fremfor
dametoalettet hos McDonald's vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der,
midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet
bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet.
Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant
n sette spørsmål ved sin evne til å være mor.
Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert
vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før.
At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn.
At hun ville offret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også
vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.
Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn.
Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror.
Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som
forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn.
Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun
nå ville synes er veldig uromantiske.
Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som
opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring.
Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle.
Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den
myke pelsen til en hund eller en katt for første gang.
Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt.
Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer.
* "Du vil aldri angre på det, " sier jeg til slutt.
Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en
stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på
deres vei inn i dette vakreste av alle kall.
Det er fantastisk å være mamma..
mann vurderer "å starte en familie".
- "Vi holder på med en spørreundersøkelse," sier hun, halvveis spøkefullt. "Synes du vi skulle hatt en baby?"
* "Det vil forandre livet deres," sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall.
- "Jeg vet," sier hun, "slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer".
Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne.
Jeg vil hun skulle vite det hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.
Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor,
vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.
Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv,
"Hva om det hadde vært MITT barn?"
At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne.
At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om
noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.
Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett
hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere henne til det primitive nivået hvor
en bjørnemor beskytter sin bjørneunge.
At et påtrengede rop "Mamma!" vil få henne til å slippe en sufflé eller
hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.
Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har
investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen.
Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til
,et viktig forretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby's søte duft.
Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for
ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.
Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine.
At en fem år gammel gutt's ønske om å bruke herretoalettet fremfor
dametoalettet hos McDonald's vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der,
midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet
bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet.
Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant
n sette spørsmål ved sin evne til å være mor.
Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert
vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før.
At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn.
At hun ville offret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også
vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.
Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn.
Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror.
Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som
forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn.
Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun
nå ville synes er veldig uromantiske.
Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som
opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring.
Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle.
Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den
myke pelsen til en hund eller en katt for første gang.
Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt.
Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer.
* "Du vil aldri angre på det, " sier jeg til slutt.
Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en
stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på
deres vei inn i dette vakreste av alle kall.
Det er fantastisk å være mamma..
Artig lesning:)
GRATULERE TIL ALLE SOM ER FØDT MELLOM 1940-1986
For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/ eller drakk mens de var gravid med oss og levde i hus fulle av asbestmateriale. De brukte aspirin, spiste muggost, rå egg-produkter, mengder av bacon og fet mat for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.
Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler, ingen barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på. For ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede.
Som barn, satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken. Take away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab.
Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene.. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.
Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det. Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.
Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, U-pasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi
VI VAR ALLTID UT OG LEKTE !! Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK. Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser . Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden / sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden
Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke internett, blogg eller Chat-room på nettet.. VI HADDE VENNER og vi gikk ut og traff dem !!!
Vi falt ned fra trær, Skar oss på tollkniver, Brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader
Bare jentene hadde hull i ørene
Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid
Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.
Mor trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes. Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Tenk deg det!!! Å komme seg på laget krevde dyktighet eller ry Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene på skolen regjerte i friminuttene på skolen.
Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig. De sto faktisk på politiets side
Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på barna sine som vi hører i dag. Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET Og DU er en av dem.
GRATULERER!
Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldig og vokse opp som barn før advokater og regjering regulerer livene våre for vårt eget beste for godt. Nå du først er i gang send det til dine barn slik at de får vite hvor tøff og modig deres foreldre var. PS: De store bokstavene er fordi øynene dine er ikke så bra som de engang var;p
For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/ eller drakk mens de var gravid med oss og levde i hus fulle av asbestmateriale. De brukte aspirin, spiste muggost, rå egg-produkter, mengder av bacon og fet mat for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.
Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler, ingen barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på. For ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede.
Som barn, satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken. Take away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab.
Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene.. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.
Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det. Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.
Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, U-pasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi
VI VAR ALLTID UT OG LEKTE !! Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK. Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser . Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden / sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden
Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke internett, blogg eller Chat-room på nettet.. VI HADDE VENNER og vi gikk ut og traff dem !!!
Vi falt ned fra trær, Skar oss på tollkniver, Brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader
Bare jentene hadde hull i ørene
Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid
Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.
Mor trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes. Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Tenk deg det!!! Å komme seg på laget krevde dyktighet eller ry Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene på skolen regjerte i friminuttene på skolen.
Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig. De sto faktisk på politiets side
Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på barna sine som vi hører i dag. Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET Og DU er en av dem.
GRATULERER!
Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldig og vokse opp som barn før advokater og regjering regulerer livene våre for vårt eget beste for godt. Nå du først er i gang send det til dine barn slik at de får vite hvor tøff og modig deres foreldre var. PS: De store bokstavene er fordi øynene dine er ikke så bra som de engang var;p
tirsdag 13. oktober 2009
Mina er en flink hjelper;-)
Legger inn noen bilder av Mina som så gjerne ville hjelpe til litt i heimen:)
mandag 12. oktober 2009
36 uker er tilbakelagt....
36 uker
Fra 36 uker og 0 dager til 36 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 2700 g
CRL: 32 cm
Full lengde: 44 cm
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 34 uker gammelt. Morkaken som lenge var tyngre enn fosteret, veier nå en sjettedel av fosterets vekt.
Fordøyelses- og tarmsystemet er fremdeles relativt umodent, og vil ikke være helt modent før barnet er tre til fire år gammelt. Nå utgjør fettlaget omtrent 15 prosent av fosterets vekt, og vil gjøre det lettere å regulere kroppstemperaturen etter fødselen. Huden ser lyserosa ut til tross for fettlaget. Årsaken er at blodårene ligger så nær hudoverflaten. Hudfolder rundt blant annet knær, håndledd og nakke utvikles.
Fra 36 uker og 0 dager til 36 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 2700 g
CRL: 32 cm
Full lengde: 44 cm
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 34 uker gammelt. Morkaken som lenge var tyngre enn fosteret, veier nå en sjettedel av fosterets vekt.
Fordøyelses- og tarmsystemet er fremdeles relativt umodent, og vil ikke være helt modent før barnet er tre til fire år gammelt. Nå utgjør fettlaget omtrent 15 prosent av fosterets vekt, og vil gjøre det lettere å regulere kroppstemperaturen etter fødselen. Huden ser lyserosa ut til tross for fettlaget. Årsaken er at blodårene ligger så nær hudoverflaten. Hudfolder rundt blant annet knær, håndledd og nakke utvikles.
lørdag 10. oktober 2009
Kje, kje og atter kje
Ja nå erklærer jeg meg selv for kje, jeg er så kje av at alt er et slit. Når man må manne seg opp i 5 min før man orker å reise seg opp fra sofaen. Huff og ennå er det 1 mnd igjen... Føler at jeg ikke har noe energi om dagen og er trøtt og sliten hele tiden.. Men det er vel sånn det skal være mot slutten, at man skal være så kje at man bare gleder seg til at det forferdelige vonde smerten av en fødsel skal komme, og tro meg nå har jeg kommet til det stadiet, det kan rett og slett være det samme hvor vond denne fødselen kommer til å bli, jeg vil bare ha tilbake kroppen min, og ha babyen i armene istedet for i magen.. Og tvi tvi håper jeg slipper å gå over denne gangen, men må vel belage meg på det også.. Men er jo lov å håpe, fikk i hvertfall beskjed om at hodet var festet på forrige kontroll, så noen setefødsel blir det hvertfall ikke:) Nei det får være nok klager for en kveld, jeg får jo tross alt snart den mest fantastiske gaven et menneske kan få:) Og jeg gleder meg noe helt enormt til det! Nå får jeg benke meg ned i sofaen igjen, og bli der til jeg kryper til sengs:) Ha en god lørdagskveld!
Mamma Mia
Var i den gamle opraen i oslo å så på mamma mia forestilling med jobben i går. Den var kjempebra, og de skuespillerne var kjempeflinke til å synge:) Anbefaler den på det sterkeste:)
Vi var også å spiste og koste oss på egon føre forestillingen:) Var artig at jeg fikk blitt med på dette, for blir nok en stund til jeg får gjort noe sånt igjen, da det faktisk nå er bare 32 dager igjen til termin:))
Abonner på:
Innlegg (Atom)