Kje, kje og atter kje

Ja nå erklærer jeg meg selv for kje, jeg er så kje av at alt er et slit. Når man må manne seg opp i 5 min før man orker å reise seg opp fra sofaen. Huff og ennå er det 1 mnd igjen... Føler at jeg ikke har noe energi om dagen og er trøtt og sliten hele tiden.. Men det er vel sånn det skal være mot slutten, at man skal være så kje at man bare gleder seg til at det forferdelige vonde smerten av en fødsel skal komme, og tro meg nå har jeg kommet til det stadiet, det kan rett og slett være det samme hvor vond denne fødselen kommer til å bli, jeg vil bare ha tilbake kroppen min, og ha babyen i armene istedet for i magen.. Og tvi tvi håper jeg slipper å gå over denne gangen, men må vel belage meg på det også.. Men er jo lov å håpe, fikk i hvertfall beskjed om at hodet var festet på forrige kontroll, så noen setefødsel blir det hvertfall ikke:) Nei det får være nok klager for en kveld, jeg får jo tross alt snart den mest fantastiske gaven et menneske kan få:) Og jeg gleder meg noe helt enormt til det! Nå får jeg benke meg ned i sofaen igjen, og bli der til jeg kryper til sengs:) Ha en god lørdagskveld!